Historieprøve – mandag 15.12.2014 Kapittel 10 og 12 Kapittel 10: Den industrielle revolusjonen Maskiner og effektivisering • Den industrielle revolusjonen – startet i SB på slutten av 1700-tallet og spredte seg omkring 1850 til andre land i Europa og til Nord-Amerika. • Før den industrielle revolusjonen (britene) -> produsent og eksportør av klær gjennom forlagssystemet -> kjøpmenn forsynte spinnere og vevere med ull (etter hvert bomull) og organiserte produksjon og salg. Man arbeidet hjemme med de redskapene de eide selv, for eksempel spinnerokk og håndvev. • På slutten av 1700-tallet ble maskiner innført i industrien, og snart var det slik at fabrikkproduksjon overtok mye av det som før hadde vært produsert hjemme.

Fra hjemmeproduksjon til fabrikkdrift • 1760 – Spinning Jenny (James Hargreaves) skulle erstatte spinnerokken og ble drevet med håndkraft. Senere -> spinnemaskiner som ble drevet av vannkraft. • Maskinene ble tatt i bruk -> enkle og primitive, krevde ikke store investeringer eller mye kunnskap. • Mekanisering av spinningen førte til at veverne ble utkonkurrert av maskinene. • I løpet av 1800-tallet ble maskinene større, mer avanserte og krevde både plass og kapital. Dette førte til at maskiner og mennesker ble samlet under samme tak – dermed oppstod fabrikken, noe som igjen førte til at man måtte omorganisere arbeidet. Fabrikkarbeidet ble organisert og effektivisert gjennom faste arbeidstider og streng disiplin, og oppsynsmenn så til at alt gikk rett for seg. • Fabrikkene ble bygd i byer (urbanisering), eller det vokste opp nye byer rundt fabrikkene. Senteret for denne industrialiseringen var Lancashire i Midt-England, og kjernen i den industrielle revolusjonens første fase var mekaniseringen av bomullsindustrien i SB.

Kull, damp og jernbaner • På midten av 1700-tallet var det meste av skogen på De britiske øyer for lengst hogd ned – mangel på trekull. • Det fantes store forekomster av steinkull – stor befolkningsvekst i byene trengte brensel til oppvarming-> etterspørsel etter kull økte dramatisk. Etter hvert som lagene av steinkull på overflaten tok slutt i kullgruvene -> det måtte graves dypere. • Store mengder grunnvann strømmet da inn i gruvesjaktene, og det måtte pumpes opp for at gruvearbeiderne skulle få utført arbeidet. • Det var vanlig å bruke hester i arbeid ved pumpene, og en maskin som kunne erstatte hestene ville ha stor etterspørsel. En slik maskin ble oppfunnet av den skotske ingeniøren James Watt -> i 1776 tok han patent på sin dampmaskin, en forbedret utgave av de tidligere maskinene-> dampmaskiner drev vannpumpene døgnet rundt og holdt gruvegangene tørre. • Dampmaskiner med kull som brensel ble i stadig større grad brukt også i tekstilindustrien -> førte til voldsom økning i produksjonen. • 1825 – verdens første jernbane åpnet mellom Stockton og Darlington i SB – jernbanealderen innledet. • Togene gikk med dampmaskiner montert i lokomotiver -> bruken av dampmaskiner økte enormt. • Maskinene ble lagd i jern og senere i stål. • De viktigste elementene i den første industrielle revolusjonen: Fabrikker Maskiner Kull Damp Jernbaner

Hvorfor Storbritannia? • En viktig årsak – landet hadde nok kull og jern som spilte en så avgjørende rolle for teknologien bak revolusjonen. • En annen faktor – den store/sterke befolkningsveksten. Befolkningsveksten betydde at det ble rikelig tilgang på arbeidskraft som kunne sysselsettes i industrien. For det andre førte veksten til stigende etterspørsel på hjemmemarkedet. Stadig flere briter kjøpte klærne sine fra den nye tekstilindustrien, som dermed kunne utvide produksjonen. • Utviklingen i jordbruket bidro også til industrialiseringen i SB. De store godseierne slo sammen jordstykker til større enheter – dette førte til at jordbruket ble mer effektivt og derfor kunne fø flere industriarbeiderne i byene. Samtidig fikk industrien mer arbeidskraft siden småbøndene, som ble ofte presset ut av landsbygda, måtte ta annet arbeid.

Beskyttelse og kamp om markeder • India var verdens ledende produsent av bomullstekstiler. Mye ble omsatt der, og i tillegg var India hovedleverandør av bomull over store deler av verden. Britenes problem var at de ikke kunne konkurrere med indiske bomullsprodukter verken når det gjaldt pris eller kvalitet. Indiske importvarer truet den britiske bomullsindustrien. For å beskytte britiske interesser mot konkurranse la regjeringen (allerede tidlig på 1700-tallet) ned forbud for briter å ha på seg klær produsert av indiske stoffer -> slik ble India stengt ute fra det britiske hjemmemarkedet, mens varene som var produsert i SB ble favorisert. SB innførte dermed en lovgivning som la til rette for industrialiseringen. • Merkantilisme – importforbudet mot indiske klær. Det var en politikk som de fleste europeiske landene hadde ført siden 1600-tallet, og som gikk ut på at staten skulle gå aktivt inn og beskytte landets egen produksjon og handel(gjennom høy toll på import og restriksjoner på handelen). • Veksten under den industrielle revolusjonen skulle ikke stanse opp -> britene måtte erobre nye markeder. Slik ble den videre industrialiseringen er kappløp om å skaffe seg markeder. • Regjeringen i London kunne utnytte SBs posisjon som sjømilitær stormakt og kolonimakt. For å då kontroll over den internasjonale handelen gikk britene til krig for å opprette kolonier ved hjelp av våpenmakt. Dette førte til at de sikret markeder for omsetning av billige og masseproduserte industrivarer, og den sikret dessuten tilgangen på råvarer, særlig bomull. • Etter kolonialiseringen oppga britene den merkantilistiske politikken de hadde før. • Rundt midten av 1800-tallet ble frihandel lansert som er handelspolitisk prinsipp, dvs. at handel mellom landene ikke skulle hindres av inn- og utførselsforbud eller høye tollavgifter.

Slaveriet • Trekanthandelen, handel med slaver og slavearbeidet på de store sukker- og bomullsplantasjene i Karibia og sørstatene i USA hadde viktig bidrag til den industrielle revolusjonen i SB. Handelen og slavearbeidet skapte store rikdommer, og britene investerte en del av dem i maskiner og fabrikker. Slavene produserte bomullen som den nye tekstilindustrien trengte for å framstille sine varer. • Samtidig ble britiske bomullstøyer omsatt på markeder både i Afrika og på slaveplantasjene, siden klær av bomull var spesielt egnet i det varme og fuktige klimaet.

Den andre industrielle revolusjonen • Den andre industrielle revolusjonen er kjennetegnet ved ny teknologi, nye produkter en ny type energi og nye måter å organisere og finansiere virksomheten på. • Ny transportindustri. • Under den første industrielle revolusjonen – britene dominerte. Mens under den andre revolusjonen fant den sterkeste industriveksten sted i Tyskland og USA.

Ny teknologi og ny energi • En viktig nyvinning var at stål nå kunne framstilles på en rimeligere og enklere måte enn tidligere. Jern hadde vært et viktig metall i den tidlige fasen av industrialiseringen. Men jern er vanskelig å smi og bearbeide, og derfor ble det foredlet til ulike stållegeringer, som var lettere å bearbeide og mer slitesterke. • Ved hjelp av ny teknologi i de siste tiårene av 1800-tallet kunne jernbaneskinner, lokomotiver og maskiner produseres i stål. Også ved konstruksjon av bygninger ble stål et viktig materiale, eks.: skyskraperne i New York. • Den andre industrielle revolusjonen går også under navnet ”stålalderen”. • Kjemisk industri også viktig. Man produserte kunstige fargestoffer, maling og syntetiske produkter. • Ny type energi – elektrisitet -> nye muligheter innen industrien, ettersom den kunne benyttes som drivkraft )i tillegg til dampmaskiner ble elektriske motorer tatt i bruk). • Elektrisitet ble produsert i store kraftstasjoner drevet av kull- og damp eller vannkraft. For å utnytte den nye energien ble det bygd opp en elektroteknisk industri som produserte ulike apparater både til husholdningen og industrien. • Tyske industrier – satset på kjemisk og elektroteknisk industri, eks. Siemens – grunnlagt i 1847, i starten særlig aktiv innenfor telegrafi. BASF – grunnlagt som kjemisk bedrift i 1865, produserte fargestoffer og senere kunstgjødsel.

Ny organisering og finansiering • Virksomhetene vokste, flere tusen arbeidere jobbet i industriene -> krevde nye måter å organisere arbeidet på og mer profesjonell ledelse i fabrikkene. • Kompliserte produksjonsprosessene førte til et nært samarbeid mellom industri og forskere- • De som skapte den nye industrien måtte forstå seg på elektriske og kjemiske prosesser-> kunnskap fra tekniske skoler og høgskoler. Et godt eksempel på dette er Tyskland. • Tyskerne etablerte en rekke høgskoler som samarbeidet med industrien om forskning for å utvikle ny og avansert teknologi. Samtidig etablerte de store bedriftene egne forskningslaboratorier. • Tyske produkter ble sett på som moderne, landet ble et sentrum for utdanning av høyt kvalifiserte ingeniører. • Den nye organiseringen av bedriftene krevde mer kapital enn tidligere, og den kom for det første fra banker, og for det andre kom pengene fra aksjeselskaper.

Transport og kommunikasjon • Større vareproduksjon -> økt varetransport, noe som krevde bedre og raskere transportmidler enn før (før – båt, hest og vogn). • Mange land bygde ut kanaler for å lette den innenlandske transporten. • Utbyggingen av jernbanen førte til stor fart på vareutvekslingen mellom innlandet og kystområdene. • Til sjøs ble dampskip mer og mer vanlig. • Verdens første dampskip -> ”Clermont”, ble sjøsatt i USA i 1807. • Skipene ble større, og frakt av mennesker og varer foregikk raskere og rimeligere. • Massetransporten av varer gikk med tog til og fra havnebyene og videre derfra med dampskip. • Bygging av kanaler gjorde avstanden kortere, eks: Suezkanalen (stod ferdig i 1869) -> bandt Middelhavet, Rødehavet og Indiahavet sammen-> reiseavstanden mellom India og Europa ble forkortet med 60 000km. • Et annet eksempel er Panamakanalen som ble åpnet i 1914. • Elektrisiteten ble tatt i bruk også i transportvesenet, for eksempel elektrisk drevne sporvogner som fraktet mennesker. • Bil -> slutten av 1800 tallet i USA, Europa – et stykke ut på 1900 tallet. • Kommunikasjon -> det ble etablert er nett av telegraflinjer og undersjøiske kabler (midten av 1800 tallet). Dette førte til at bestillinger og avtaler raskt kunne gjøres over lange avstander. • Mot slutten av århundret fikk telegrafen konkurranse fra telefonen, som gjorde forbindelsene enda enklere.

USA • Forutsetningene for industrialiseringen av USA ->

1. USA løsrev seg fra SB, og dannet en selvstendig stat som kunne bestemme over sin egne skjebne.
2. Stor befolkningsvekst som skyldtes innvandring (fra Europa). Folketallet økte, og det ble nok arbeidskraft-> stort hjemmemarked for industrivarer.
3. Blodig borgerkrig mellom nordstatene og sørstatene -> førte til at 600 000 mennesker ble drept, og ingen delstat fikk bryte ut av unionen. USA ble bevart som en samlet stat og en stabil økonomisk enhet, noe som lettet industrialiseringen. • For å redusere konkurransen og hindre priskrig på enkelte varer, dannet bedriftene karteller eller truster, der de forpliktet seg til å holde samme priser eller inngikk avtaler om å dele markedet mellom seg.

Kapitalisme og økonomisk liberalisme • Den industrielle revolusjonen foregikk innenfor rammen av et økonomisk system som blir kalt for kapitalisme -> kapital investeres stadig i ny virksomhet i stedet for å gå til eget forbruk. • Under kapitalismen spiller privat eiendomsrett og privat initiativ en viktig rolle. Det samme gjør markedet, der varer og tjenester selges mer eller mindre fritt, og der tilbud og etterspørsel avgjør prisene. • ^ Dette er nært knyttet til den økonomiske liberalismen. (Adam Smith – øl far). Styresmaktene skal ikke gripe inn med reguleringer i et marked. Fri konkurranse vil gi best og billigst produkter. • Merkantilistisk politikk -> både statlig dirigering og høy toll på varer. Dette ble gjort for å beskytte egen industri fra rimelige, importerte varer. • Proteksjonisme -> tollvern om egne varer.

Verdensøkonomi • Før 1914 hadde den industrielle revolusjonen nådd få land utenfor Europa og Nord-Amerika. Enkelte land, som for eksempel Japan, hadde tatt de første skrittene. • Industrilandene eksporterte sine industrivarer og hentet inn råvarer fra hele verden. Etter midten av 1800-tallet kom derfor den industrielle revolusjonen mer o mer til å foregå innenfor en verdensøkonomi. • Hvert land hadde sin egen valuta, med de forskjellige valutaene kunne veksles med hverandre, eller de kunne veksles i gull. Sentrum i denne økonomien var SB, og City London var den finansielle knutepunkt.

Befolkningsvekst og utvandring • Fra 1850 til 1900 steg Europas folketall fra ca. 266 til over 400 millioner. • Befolkningsveksten i Europa førte til en enorm flyttestrøm innenfor landene. De fleste dro fra landsbygda til byene, der etterspørselen etter arbeidskraft var stor som følge av industrialiseringen. • De største byene, for eksempel London, Berlin og Wien utviklet seg til millionbyer. • Mennesker flyttet også utenlands – mer enn 60 millioner mennesker utvandret fra Europa i perioden 1815 til 1914. Omtrent 40 millioner europeere flyttet til Nord-Amerika. De fleste kom fra SB. Mange fra Irland og Norge. • Årsakene til at folk dro -> USA ble sett på som et land der man kunne få en ny start på livet. Noen ville bort fra politisk og religiøs undertrykking, mens andre ble drevet av eventyrlyst. En god del mennesker dro av ren nød. • Mange indere tok for eksempel arbeid på plantasjer på Sri Lanka og Fiji, i gruver i Malaysia eller på jernbaneanlegg i Afrika. • Mange av dem som flyttet, vendte tilbake til sitt hjemland etter noen år.

Industrialiseringens sosiale virkninger • Nye samfunnsendringene førte til at livsgrunnlaget ble revet bort for mange. • Håndverkere måtte finne seg i å bli plassert ved maskiner i store fabrikkhaller med dårlig luft og mye støy. De måtte binde seg til klokke og arbeidsreglement. Vanlig med skift på 12-14 timer.

Miljøproblemer og forurensing • Sosiale problemer hadde alltid eksistert, men de ble tydeligere og mer synlige når byene vokste med rekordfart som følge av industrialiseringen. • Folk ble skvist sammen i elendige bygninger uten vann og avløp. • Vannet var som regel forurenset av kloakk. • Søppel, blod og innvoller fra slakterbutikkene ble kastet ut i gatene. • Høye fabrikkpiper spydde ut røyk, og på bakken var det ekstremt mye søppel. • Britene var de første som fikk oppleve miljøproblemene og den dystre sosiale virkeligheten som den tidligere industrialiseringen førte med seg.

Et tydeligere klassesamfunn • Det førindustrielle samfunnet hadde vært preget av paternalisme -> arbeidsgiveren kunne vise faderlig omsorg for sine arbeidere og hjalp dem i nød, men kontrollerte dem strengt. Arbeiderne på sin side viste underdanighet og ærefrykt for dem som ga dem levebrødet -> forutsigbarhet og materiell trygghet. • De tradisjonelle og personlige båndene mellom arbeidsgiver og arbeidere gikk i oppløsning, og 1800-tallets samfunn ble et klassedelt samfunn. • Arbeiderklassen/proletariatet utgjorde underklassen -> opplevde nød. • Mange av dem som ble regnet med til arbeiderklassen var heller ikke industriarbeidere, men arbeidet som hustjenere, håndverkere, butikkpersonalet eller transportarbeidere. • Det var også skille mellom kvinner og menn (lønnsforskjeller). • Klassebevisstheten blant arbeidere ble sterk og mange organiserte seg i fagforeninger som førte an i kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår gjennom streiker og demonstrasjoner. • Yrkesgrupper som leger, advokater og ingeniører ble omtalt som den øvre middelklassen. • Den nye middelklassen var lønnsarbeidere på samme måte som arbeiderklassen, men skillet mellom de to samfunnsklassene var likevel klart: Middelklassen følte seg hevet over arbeiderklassen. Den hadde gjerne lengre skolegang og bedre lønn. Middelklassen bodde bedre og på andre steder enn arbeiderklassen.

Lovgivning • All nøden som den industrielle revolusjonen forårsaket kalte på politisk handling og lover som kunne bøte på forholdene. • Det var barnearbeidernes situasjon som først fikk britiske politikere til å reagere. En ny lov begrenset barnearbeidet, men avviklet det ikke. Ingen barn under 9 år skulle lenger arbeide i fabrikker og gruver, barn under 13 år skulle ikke arbeide mer enn 8 timer daglig, mens barn mellom 13 og 18 år hadde lov til å arbeide inntil 12 timer. • I 1842 kom en lov som forbød arbeid under jorda i gruvene for kvinner og barn, og i 1847 ble det vedtatt at ingen skulle arbeide mer enn ti timer i døgnet. • Mot midten av århundret kom de første lovene som tok tak i helse- og miljøproblemene -> det ble ansatt kommuneleger i slumområdene og ingeniører som skulle utarbeide reguleringsplaner for byene.

Demokratiske revolusjoner Et viktig utgangspunkt for den demokratiske utviklingen på 1800-tallet var ideer som opplysningsfilosofene framsatte på slutten av 1600-tallet og utover 1700-tallet. ( John Lockes – folkesuverenitetsprinsippet & Montesquieus – maktfordelingsprinsippet) + også preget av det nye naturvitenskapelige verdensbildet. Kirken ble kritisert, og tanken om Kongen av guds nåde, stemte ikke lenger = denne utviklingen kalles for sekularisering To revolusjoner, første fant sted i Nord-Amerika andre i Frankrike. Den amerikanske revolusjonen • 1600-tallet: europeiske stater etablerte nybyggerkolonier i Nord-Amerika – de engelske var de dominerende. • 1760-årene: konflikter mellom kolonimakten SB og landets nordamerikanske kolonier. Parlamentet i London påla kolonier skatter og avgifter for å betale en større del av det britiske imperiets utgifter → førte til motstand – dersom de ikke ble representert i Parlamentet, ville de heller ikke skattlegges. → koloniene fikk heller ikke lov til å handle fritt med utlandet Amerikas forente stater • Kolonistene ville ikke gjøre seg uavhengige av SB i utgangspunktet. Men motsetningene mellom britere og kolonistene økte. • 4 juli 1776 – 13 engelske kolonier erklærte seg uavhengige av den britiske kolonimakten med utgangspunkt i Uavhengighetserklæringen – The Declaration of Independece – innledes verdens første menneskerettighetserklæring. The American Dream- der enhver er sin egen lykkes smed`` og skal ha frihet til å jobbe seg opp og fram i samfunnet. • → Førte til full krig mellom SB og koloniene i Nord Amerika. • 1778 – Ludvig 16 av Fr.rike – SBs erkefiende ble overtalt til å delta i krigen på kolonistenes side. → En av grunnene til SB tapte krigen, måtte trekke seg tilbake i 1781 • 1787- vedtatt at Amerikas forente stater skulle være en føderasjon aka forbundsstat. ( altså at sentralregjeringen, som fikk sete i Washington hadde det overordnede ansvaret for for eksempel politikk og handel – makten fordelt mellom presidenten og nasjonalforsamlingen; kongressen som begge var folkevalgt- uten at kvinner hadde stemmerett. De enkelte statene fikk stor grad av selvstyre- om det for eksempel skulle være tillat med slaveri) • Uavhengighetserklæringen vakte voldsom begeistring i Europa –> Dette inspirerte til revolusjonære strømminger i Fr.rike

Den franske revolusjonen • Før revolusjonen: Fr.rike=standssamfunn, altså preget av store sosiale forskjeller. Befolkningen delt i tre stender: geistligheten(prester), adelen og tredjestanden(98% = bønder: selveide og leilendinger men også borgerskapet : næringsdrivende og jurister) • Fødsel og arv bestemte hvilke offentlige stillinger og posisjoner man kunne skaffe seg, kunnskap hadde ingen betydning- dette hindret borgerskapet vekst og velstand. For å kunne gi rike og selvbevisste borgere innflytelse i politikken måtte standssamfunnet fjernes. ( Stor interesse for borgerskapet, samt bønder) Den adelige godseieren hadde monopol på landsbyens kornmølle, vinpresse osv. og krevde avgifter for bruken av utstyret + bøndene måtte betale faste avgifter; føydalavgiftene og godta at godseieren drev jakt på jorda deres. → HAT • Hva som utløste revolusjonen i Fr.rike? – Adelen og geistligheten slapp å betale skatt- bare tredjestanden kunne skattlegges. MEN pga deltakelsen i den amerikanske revolusjonen som påførte store utgifter, ville kongen overtale adelen til å oppgi sine skatteprivilegier, noe som kom til å bli avgjørende for utbruddet av revolusjonen.

Eneveldet og standssamfunnet avskaffes • Da kongen kom med dette forslaget møtte han sterk motstand, men finanskrisen måtte få en løsning= Ludvig 16 ble tvunget til å innkalle en stenderforsamling i Versailles i mai 1789, forsamlingen med hver sin rep. fra de 3 stendene. → Dette gikk over til å bli kalt for nasjonalforsamling og den slo fast at det var den, og ikke kongen som var den suverene myndighet i Fr.rike. Deretter falt eneveldet og ble erstattet med konstitusjonelt monarki (monarken: kongen må styre i samsvar med konstitusjonen; grunnloven + den må dele makten med en valgt nasjonalforsamling som gir lover. Før: monarken hadde fortsatt makt siden han utpekte rep i regjeringen nå: monarken har ingen makt, men fungerer som samlende symbol ) • Kongen var misfornøyd, men da ryktene sa at han ville oppløse forsamlingen med makt, grep massene inn → rasende mennesker marsjerte mot Bastillen (brukt som fengsel under eneveldet – symbol på eneveldets urettferdighet og undertrykking) • 14 juli 1789 ble fengslet stormet → begynnelse på en folkelig deltakelse i den franske revolusjonen. → ryktet om det som skjedde førte til opprør i landdistriktene • 4 august avskaffet nasjonalforsamlingen ved lov alle føydalavgiftene for å roe ned bøndene, og alle gamle rettigheter og privilegier ble avskaffet natten til 5august. Standssamfunnet eksisterte ikke mer. → Innført likhet for loven for alle franske borgere!! Menneskerettighetserklæring og ny grunnlov • August 1789 – endelig utkast til en erklæring om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt inspirert av den amerikanske. • I erklæringen ble rettighetene knyttet til enkeltindividet, og ikke til samfunnsgrupper, slik det var under eneveldet. → Dette skulle bli et grunnleggende kjennetegn ved vestlig kultur. • 1791 : ny grunnlov – menneskerettighetserklæringen • Ludvig 16 måtte dele makten med nasjonalforsamling og domstolene. Alle menn som betalte skatt fikk stemmerett. Krig og terrorvelde • For bønder og borgere var målet nådd • Fr.rike gikk våren 1792 til krig mot Østerrike og Preussen → De revolusjonære fryktet de mange adelige som hadde flyktet til utlandet, der de søkte hjelp for å knuse revolusjonen utenfra. I tillegg så tilhengere av revolusjonen en mulighet til å spre ideene sine utover Europa. For å føre massekrig innførte Fr.rike alminnelig verneplikt. I paris ble stemningen mer radikal. • 10 aug. 1792 stormet småkårsfolket slottet, og kongen ble avsatt. Fr.rike ble erklært republikk. Kong Ludvig 16 ble så dømt til døden og henrettet i 1793 • Etter det ble Fr.rike styrt som et diktatur av de revolusjonære, og diktaturers fremste våpen var frykt og terror. – Giljotinen ble flittig brukt, mot politiske motstandere blant annet. Til og med han som stod bak denne terroren, Robespierre ble henrettet i 1794 og deretter avtok terroren. Napoleons Europa • Gjentatte opprør, krig osv. = kaotisk politisk situasjon i Frankrike. Landets ledere gjorde seg derfor stadig mer avhengige av hæren for å slå ned opptøyer og demonstrasjoner. • Nov 1799 gjorde generalen Napoleon Bonaparte statskupp. Han hadde slått ned innenlandske opprør og ledet krigen mot Fr.rikets fiender i utlandet. • 1799 fikk han nærmest diktatorisk makt- lot han seg utrope til keiser av Fr.rike etter en folkeavstemning. Nasjonen samles • Napoleons autoritære regime ble ønsket a mange. Han begrenset presse og ytringsfriheten, og prinsippet om maktfordeling og folkesuverenitet eksisterte bare på papir, men han gjennomførte viktige reformer • Skoleverket ble utbygd med offentlige skoler. Han virket samlende på den franske nasjonen. Fikk støtte av borgerskapet fordi det aldri var aktuelt å gjeninnføre stender og privilegier • Code Napoleon- lovverket som sikret den private eiendomsretter, og loven ga alle mennene like muligheter til å komme seg opp og fram i samfunnet (gjaldt ikke for kvinner though) • Bøndene støttet han også- de hadde deltatt i revolusjonen for å kvitte seg med føydale plikter og avgifter og anså Napoleon som en garantist mot gjeninnføringen av privilegiesamfunnet. • Også støtte av adelen ved at mange fikk kjøpe tilbake sine tidligere eiendommen. + det ble opprettet ny adel som ikke ble rekruttert ved arv, men ut fra innsats og rikdom.

• Det som bidro mest til å samle Fr.rike som nasjon var Napoleons vellykkede forhandlinger med kirken. De fleste var knyttet med sterke bånd. Gjennom revolusjonen hadde kirken fått inndratt eiendommer og inntekter. Kirken hadde mistet sin frihet, og mange a de revolusjonære gjorde mye for at kirke og religion skulle miste innflytelse. • Ved en avtale mellom pave Pius 7 og Napoleon i 1801 ble forholdet mellom paven og den franske stat normalt igjen. Europa i krig • Napoleons popularitet i Fr.rike skyldes også at han gjennom en serie kriger kom til å beherske nesten hele Europa. • Fra 1800 beseiret franske soldater Østerrike, Preussen og Russland og drev disse landene inn i allianser med Fr.rike. • I de okkuperte landene ble de i hilst velkommen av folk som støttet revolusjonen. Med fransk støtte ble hovedprinsippene fra revolusjonen innført. Privilegiene ble avskaffet og likhet for loven gjennomført. – Begeistringen avtok da okkupantene begynte å kreve inn skatt for å holde krigen gående. – Bidro til antifranske og nasjonalistiske strømninger. • SB stod fremst i rekken av deres motstandere. For å tvinge britene i kne satte Napoleon høsten 1806 i verk: fastlandsblokken. Hele kontinentet skulle stenges for britiske varer og britiske skip. Hensikten: legge hindringer i veien for SBs utenrikshandel og knekke dets økonomi. • Den russiske tsaren bestemte seg for å bryte den blokaden i 1806. Napoleon kunne ikke godta dette → høsten 1812 satte han inn en stor offensiv mot Russland. Krigen mot Russland = VENDEPUNKTET for Napoleon og skulle føre til hans fall. 400K soldater ble slaktet ned under tilbaketoget fra Moskva. • Alle Fr.rikets fiender slo seg sammen i en storkoalisjon for å nedkjempe Napoleon og i april 1814 kunne de innta Paris. → Napoleon ble forvist til Elba, men ville ikke innse at han hadde tapt. 1 mars 1815 gikk han i land i Sør – Fr.rike med en hær på 1500 mann, men den ble knust 18juni ved landsbyen Waterloo i Belgia. Deretter ble Napoleon deportert til en fjelløy i Atlanterhavet og døde i 1821

Uavhengighet i Latin-Amerika • Kampen for uavhengighet og demokrati ga også resultater i Latin-Amerika; der nesten alle spanske kolonier rev seg løs i løpet av de første tiårene på 1800-tallet. Mange ble inspirert fra erfaringene fra amerikanernes frihetskrig og den franske revolusjonen, i tillegg til at de var misfornøyd med et spansk kolonistyre som la hindringer i veien for økonomisk utvikling. • Først ute var den franske kolonien Haiti, den erklærte seg selvstendig i 1804. I de neste årene tok frigjøringskampen i de andre landene, Mexico, Argentina og Chile • Når frigjøringsstyrkene seiret over mesteparten av Latin-Amerika, var en av grunnene at maktforholdene var så uklare i moderlandet etter at Spania ble okkupert under Napoleons krigene. • Bolivars drøm om et samlet Latin-Amerika lot seg ikke virkeliggjøre. Motsetningene var for store. Etter uavhengighetskrigene ble det over nesten hele kontinentet utropt selvstendige republikker med folkevalgte nasjonalforsamlinger. Reaksjon i Europa • Etter at Napoleon var slått og 25år med revolusjon og krig var overstått skulle statene bestemme hvordan det nye Europa skulle se ut. • Kongress i Wien 1814-15 ble det undertegnet en internasjonal fredsavtale → første kongressen der stormaktene diskuterte vilkårene for stabilitet og fred. Alle land ble rep, til og med Fr.rikets, det gjorde samarbeidet lettere var at Ludvig 18, som var den henrettede Ludvig 16s bror, var blitt konge i landet etter Napoleons nederlag. At det franske kongehuset igjen var på plass skulle garantere mot revolusjon som samfunnsomveltninger. ⇒ Forhandlingene i Wien ble ledet av konservative stormaktspolitikere. Krig og revolusjon var to sider av samme sak - det var revolusjonen som hadde ført til alle krigene, lidelsene osv. For å sikre varig fred måtte revolusjonære holdninger og handlinger bekjempes med alle midler. • Et av prinsippene var: prinsippet om maktbalanse – ingen stormakt skulle få dominere andre, slik Fr.rike hadde gjort under Napoleon. Det skulle bygges opp et Europa der det rådde politisk og militær likevekt, slik at enkeltsstater eller allianser av stater ble forhindret fra å gå til krig. • For å hindre at revolusjonære krefter førte til opprettelse av nye stater, ble det fastsatt at de grensene mellom gamle og nye stater som kongressen vedtok, ikke skulle endres. Slik kunne man sikre fred både innad i statene og mellom dem. • Maktbalanseprinsippet ble satt i verk da et nytt europakart ble tegnet. Gamle og nye statsgrenser ble forandret, mange sammenslåtte stater. For mange europeiske borgere ble freden kjempet igjennom på bekostning av frihet og nasjonal selvstendighet, og flere steder førte de nye grensene til konflikter senere. Ideologier Politisk liberalisme • Den politiske liberalismen dreide seg om politiske rettigheter, og politiske institusjoner, og også denne retningen fremhevet frihet som det største gode, særlig gjaldt den enkeltmenneskets frihet. • De liberale kjempet for å utbre menneskerettighetene og krevde tros, ytrings, presse og forsamlingsfrihet • Likhet = alle skulle være like for loven, ingen skulle ha særrettigheter • Statens makt måtte begrenses av valgte nasjonalforsamlinger som hadde myndighet til å vedta lover og bevilge penger • Det var borgerskapets ideologi- motstandere av alminnelig stemmerett og mente at stemmeretten måtte begrenses til dem som hadde en viss eiendom eller formue. De var heller ikke opptatt av sosial likhet • Den ideologien hadde mest å si for utviklingen av demokratiet på 1800-tallet Radikalisme og sosialisme • Som radikal regnes gjerne den som er ivrigere etter å forandre enn det store flertallet. • De radikale var republikanere som ville avskaffe monarkiet av kirke og aristokrati, mer konsekvente demokrater enn de liberale, og de var for alminnelig stemmerett • I større grad enn liberalerne krevde de sosiale reformer, og radikalismen utviklet seg da også etter hvert til ulike former for sosialisme • Sosialisme: rettet i første rekke søkelyset på økonomiske og sosiale spørsmål. Sosialistene mente at det herskende økonomiske systemet var dypt urettferdig og burde legges helt om. De var imot privat eiendomsrett, fritt marked, fri konkurranse og økonomisk liberalisme, som etter deres syn bare ledet til sosial ulikhet og økende elendighet for de lavere samfunnsklassene. • Sosialistene var enige i de liberale og radikales krav om politisk frihet og likhet, og var like konsekvente demokrater som de radikale. Slik bidro også de til den demokratiske utviklingen, selv om de først og fremst var opptatt av sosial likhet og mente at politisk likhet ikke var nok. • - Deres betydning begynte å øke fra slutten av 1800-tallet Konservatisme • De konservative var imot revolusjonen og alle brå forandringer som de mente virket opprivende på samfunnet. Utviklingen måtte foregå langsomt og gradvis, • De konservative var monarkister og ønsket sterkt kongedømme i form av et enevelde eller et autoritært styre, der en vesentlig del av makten var samlet hos monarken. • De motsatte seg reformer som ville gi mer makt til valgte nasjonalforsamlinger • Typiske konservative var godseiere, adelige, geistlige og offiserer, og ettersom de utgjorde mektige lag av befolkningen, spilte de stor rolle på 1800-tallet. Nasjonalisme • Ved siden av den politiske liberalismen var nasjonalismen 1800-tallets mest innflytelsesrike ideologi • Nasjonalismen var og er en ideologi som framhever og dyrker slike fellestrekk som binder en befolkning sammen i et nasjonalt fellesskap- en nasjon på tvers av de skillelinjer som ellers finnes i samfunnet • Et felles mål for 1800-tallets nasjonalister var gjerne at en nasjon skulle ha sin egen stat. Da kunne man bedre både dyrke det nasjonale fellesskapet innad og hevde nasjonens interesser og ære utad. • Fransk nasjonalisme: alle som bodde i Fr.rike ble definert som medlemmer av nasjonen dersom de sluttet seg til det politiske felleskapet → de politiske institusjonene bandt samfunnet sammen og gjorde det til et nasjonalt felleskap. Derfor var den inkluderende • Tysk nasjonalisme: fremhevet trekk som felles språk, historie og religion. De som hadde et annet språk osv ble holdt utenfor fellesskapet. • Nasjonalisme og politisk liberalisme gikk sammen i første halvdel av 1800-tallet. Nasjonalister var da som oftest liberale og ville dyrke sin nasjons egenart og la nasjonen få et liberalt styre i en egen stat.

• 3 strømminger som nasjonalister ble preget av

• Rasisme: egen rase står over andres
• Sosialdarwinismen: det foregår en kamp mellom folk og nasjoner
• Imperialismen: en stat utvider sin makt og innflytelse på bekostning a andre stater Opprør og revolusjoner • Konservative og reaksjonære krefter sto sterkt i Europa etter 1815- Samtidig vokste de kreftene som ville ha forandring • Tyskland & Østerrike; liberale så for seg valgte nasjonalforsamlinger som skulle begrense fyrstens makt, og nasjonalismer drømte om en samling av alle tyskere • Fr.rike : økende misnøye med kong Karl 10 som så på seg selv som en eneveldig konge av Guds nåde, og forfulgte både liberale og radikale. 1830 -> kortvarig, men intens revolusjon; kongen måtte flykte, og Fr.rike fikk en ny monark som tok avstand fra enevelde og var villig til å dele makten med en valgt nasjonalforsamling. – Det nye styret var til fordel for borgerskap og næringsdrivende → juni revolusjonen Februarrevolusjonen • Juni revolusjonen ga ingen varlig løsning på problemene • Borgerskapet ville ha mer makt, mens arbeidere levde elendige kår • 1848 – ny revolusjon Begynte i Fr.rike, demonstrasjoner i gatene. Kongedømmet falt, og de radikale vant frem. Fr.rike ble etablert for republikk, alle menn fikk stemmerett. En nevø av Napoleon ble valgt til president, beholdt stemmeretten, men manipulerte valgene slik at makten ble hos han. Den demokratiske utviklingen stoppet opp, og den nye herskeren utpekte seg til keiser Napoleon 3. • I andre land tok de andre nasjonalister til å lage opprør. Konger og fyrster ga seg, og samtykket til reformer • En viktig resultat av revolusjonene i 1848-49 var at livegenskapet ble avskaffet i Øst-Europa, bortsett fra Russland: bøndene var ikke lenger bundet til sine godseiere, men fikk de samme rettighetene som andre borgere

Italiensk og tysk samling • Etter revolusjonene ble Italia og Tyskland samlet til ett rike. Samlingen viste styrken i nasjonalismen Samlingsprosessen Den italienske: • Ble gjennomført ut fra impulser som kom både ovenfra og nedenfra. Drivkraften ovenfra var i stor grad kongeriket Sardinia som gikk sterkt inn for et samlet Italia. Den tyske • Det tyske forbundet var blitt opprettet i 1815 som et resultat av Wienkongressen. Preussen med Bismarck som statsminister var den mektigste staten. Han var en konservativ godseier som hadde liten tro på nasjonalforsamlinger og valg. Han var skeptisk til tysk samling, men han innså at samlingen var uunngåelig. • Bismarck og Preussen stilte seg i spissen for opprettelsen av et stort tysk keiserrike, men han ønsket seg ikke å ha med Østerrike for det ville svekke Preussens makt, så tyskerne i Østerrike ble såtende utenfor det nye tyske keiserriket. Det samme gjorde de mange tyskere minoritetene i Øst-Europa. Samlingen av Italia og Tyskland fremmet den demokratiske utviklingen i de to landene. Italia ble en liberal stat. Det nye tyske keiserriket fikk en nasjonalforsamling, Riksdagen som ble valgt men alminnelig stemmerett for menn, og som ga lover. Samtidig var det nye Tyskland sett på som en autoritær stat. Mye av makten lå hos keiseren, embetsmennene og offiserene, som hadde sin makt fra ham, ikke nasjonalforsamlingen. Han hadde også kontroll med utenrikspolitikken og hæren. Den nye staten gjennomgikk en rivende økonomisk utvikling som gjorde keiserriket til Europas fremste industrinasjon. → Hadde utrolig stor innflytelse på de internasjonale forholdene.

Imperiene • Nasjonalismen hadde også styrke til å splitte store imperier. • Øst og sørøst for Tyskland lå slike imperier: det osmanske riket, Østerrike-Ungarn og Russland, alle med sterke interesser på Balkan. • De mange nasjonalitetene innenfor imperiene ville enten ut av dem og danne selvstendige stater, eller de ville ha mer indre selvstyre.

Det osmanske riket • Det osmanske riket var blitt gradvis svekket fra 1700-tallet, og på 1800-tallet ble riket stadig mer redusert idet det mistet sine områder i Nord-Afrika til europeiske stormakter. • I Europa hadde det ennå i 1850-årene herredømme over store deler av Balkan, men da første verdenskrig brøt ut i 1914, var det bare en liten rest tilbake. • Grunnene til at osmanene ble drevet ut av Europa:

1. Europeiske stormaktene tvang dem tilbake.
2. Nasjonalismen. På Balkan var nasjonalitetsforholdene særlig innfløkte. Her levde mange folkegrupper med ulik nasjonalitet og religion side om side. • Mellom 1850 og 1914 reiste flere folkegrupper seg mot det osmanske herredømmet for å oppnå selvstendighet. • Stormaktene støttet dem som kjempet mot riket. • Det osmanske riket var svakt og hadde liten framgang med sine politiske reformer -> nesten alle nasjonalitetene på Balkan klarte å bryte ut av riket før den første verdenskrig. Det oppstod nye land -> for eksempel Romania, Serbia eller Bulgaria.

Østerrike-Ungarn • Keiserriket Østerrike omfattet en rekke nasjonaliteter, og ingen av dem var i flertall. • Da riket ble svekket gjennom krigene under den italienske og tyske samlingen, klarte nasjonalistiske madjarer (ungarere) å presse fram en politisk nyordning i 1867. • Riket ble delt i to, et dobbeltmonarki som bestod av Østerrike og Ungarn. Keiseren i Østerrike skulle samtidig være konge i Ungarn, og utenrikspolitikk, pengevesen og det militære skulle være felles. Ellers skulle de to delene av riket styre seg selv. • Hver av riksdelene hadde sin egen nasjonalforsamling, og det ble holdt valg med begrenset stemmerett. • Makten lå først og fremst hos keiseren/kongen, hans regjering, embetsmennene og hæren.

Russland • Russland -> sterkere enn de to andre imperiene. • Russerne utgjorde 44% av befolkningen i riket. Den største nasjonale minoriteten var ukrainere, og deretter kom polakker, hviterussere og jøder. • Polakkene var nasjonalister og gjorde flere ganger på 1800-tallet opprør mot tsarstyret. Men ellers utviklet den nasjonale bevisstheten seg langsommere i Russland enn i de andre rikene. • 1880-årene -> innført hardhendt russifiseringspolitikk – førte til uro og nasjonalistiske strømninger blant mange av minoritetene. • Livegenskapet ble avviklet så sent som i 1861 -> bøndene ble da fri godseiernes herredømme, men til gjengjeld bundet til landsbykommunen – miren – der de eide jorda i felleskap. • Jordbruket var primitivt, og bøndene ble fattigere fordi folketallet økte, og det ble mindre jord på deling mellom bondefamiliene. • 80% av befolkningen levde av jordbruket i 1914. • Fram til 1905 var riket et enevelde, men omkring 1900 (wtf?) oppstod det en opposisjon mot eneveldet. En del av den var liberal og ville ha en valgt nasjonalforsamling og borgerlige friheter. I 1905 skulle opposisjonen få oppfylt noen av sine ønsker da det brøt ut en revolusjon. • Revolusjonen førte til at det ble opprettet en valgt nasjonalforsamling – dumaen – som hadde en viss makt, og innført begrenset stemmerett. • En annen side ved revolusjonen i 1905 var at bøndene reiste seg på landsbygda, arbeiderne streiket i byene, og det ble opprettet arbeider- og soldatråd, sovjeter.

Politisk utvikling mot slutten av århundret • Etter som den industrielle revolusjonen gikk sin gang og arbeiderklassen ble større og mer klassebevisst, begynte den å organisere seg og tok først og fremst sosialismen som sin ideologi. • Sosialismen satte sitt preg på samfunnet og det politiske liv fra slutten av 1800-tallet.

Arbeiderbevegelsen • Arbeiderklassens økende klassebevissthet førte til at det ble stiftet partier som slåss for arbeidernes plass i samfunnet. • Foreninger kjempet for høyere lønn og bedre vilkår på arbeidsplassene. • Arbeiderbevegelsen – de nye partiene og fagforeningene. • Arbeiderbevegelsen -> fundament for sosialismen. • Sosialistene ville ha alminnelig stemmerett, slik at alle arbeiderne kunne gjøre seg gjeldende. • Sosialistene ble derimot skeptiske til nasjonalismen. • Samfunnet var preget av klassekamp, ikke av et nasjonalt felleskap. • De fleste sosialistene var i større eller mindre grad påvirket av marxismen -> klassekamp og revolusjon står sentralt i et hvilket som helst samfunn, og det er disse to faktorene som driver historien framover. • Arbeider- og sosialistpartiene vokste og vant innflytelse, noe som bidro til at flere stater innførte arbeidervern- og trygdelover. Disse lovene pekte fram mot den moderne velferdsstaten. • Det viktigste sosialistpartiet i Europa ble det tyske. Bismarck prøvde en tid å bekjempe det ved å forby partiets møter og aviser. Samtidig ville han vinne arbeiderne ved å innføre syke-, ulykkes- og alderstrygd. Men ingenting virket. Det tyske sosialistpartiet bare vokste og utviklet seg til å bli Europas største og sterkeste. • Den sosialistiske bevegelsen i Russland var delt. En gren – bolsjevikene – skulle bli avgjørende for Russland framtid i det 20. århundret. Bolsjevikene arbeidet for å etablere en eliteorganisasjon av yrkesrevolusjonære som skulle lede arbeidermassen fram mot revolusjonen.

Kvinnebevegelsen • Kvinnebevegelsen vokste fram på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, i første rekke i USA og Vest-Europa. • Bevegelsen kjempet for likestilling i et samfunn der menn hadde flere rettigheter enn kvinner. • Kvinnebevegelsens ideologi -> feminisme. • Kvinnebevegelsen konsentrerte seg om å få avskaffet lover og påbud som gjorde kvinner økonomisk avhengig av menn. • Omkring 1900 – kjempet for stemmerett. • I SB -> (suffragettene)ruteknusing og sultestreik for å framheve stemmerettskravet. • Først i 1918 vant suffragettene fram med sin kamp. Da fikk kvinner over 30 år stemmerett.

Demokratiet før første verdenskrig • Liberalisme og radikalisme preget utviklingen mot demokrati gjennom 1800-tallet og fram til den første verdenskrig. • En sak som slo gjennom midten av århundret var utvidelse av stemmeretten. • I stadig flere land fikk menn stemmerett, mens kvinnene ennå i 1914 bare hadde stemmerett i noen få land. • Demokratiet vokste også fram på andre måter: 1.Organiserte partier som drev valgkamp for å vinne alle de nye velgerne ble vanlig fra slutten av 1800-tallet. 2.Aviser ble mer utbredt og stadig viktigere. • Samtidig ble parlamentarismen innført i flere land -> regjeringen må ha et flertall i nasjonalforsamlingen for sin politikk. • Innføringen av parlamentarisme innebar en styrking av demokratiet ved at folkevalgte nasjonalforsamlinger fikk mer makt på bekostning av konger og keisere. Dette skjedde blant annet i England, Frankrike, Danmark og Norge. • Den demokratiske utviklingen kom lengst i Vest-Europa og de skandinaviske landene. Jo lenger øst man kom, desto svakere stod demokratiet. • Men selv i Russland ble eneveldet til slutt avskaffet og noen begrensende politiske reformer innført.

Nasjonalstaten • Nasjonalistenes mål på 1800-tallet var at hver nasjon skulle ha sin egen stat. Det ble da opprettet en rekke nye nasjonalstater mellom 1815 og 1914. Men de maktet ikke alltid å samle alle dra samme nasjonalitet, for eksempel ble mange tyskere stående utenfor den tyske samlingen, og på Balkan kom ikke alle av samme nasjonalitet unn under én og samme stat. • De nye statene var sjelden rene nasjonalstater, som oftest omfattet de en eller flere nasjonale minoriteter, for eksempel polakker i Tyskland eller tyskere i Italia. • Det oppstod motsetninger mellom det nasjonale flertallet og minoritetene – tyskere undertrykte polakker, nordmenn undertrykte samer og kvener. • Motstykket til nasjonalistenesdrøm om nasjonalstaten var de store imperiene som omfattet mange forskjellige nasjonaliteter.

Nasjonalisme i vår tid • En grunn til at EU ble opprettet etter 2.verdenskrig, var det dårlige ryktet nasjonalismen hadde fått som følge av fascismen og nazismen. • Man ønsket samarbeid framfor nasjonalisme. • Selv om nasjonalistiske strømninger ikke er så kraftige i Vest-Europa i dag som tidligere, er de nasjonale identitetene fortsatt sterke. • Også i Øst-Europa spilte nasjonalismen en stor rolle etter 2.verdenskrig så lenge kommunismen dominerte. • Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og landene i Øst-Europa og på Balkan frigjorde seg omkring 1990, viste nasjonalismen seg igjen som en grensesprengende kraft -> en rekke nasjonaliteter løsrev seg fra Sovjetunionen og opprettet selvstendige stater. Et delt Tyskland ble samlet på nytt, og på Balkan oppstod/gjenoppstod det en rekke selvstendige stater da Jugoslavia fikk i oppløsning. • Nasjonalismen spilte en viktig rolle under kolonifrigjøringen, og den lå bak den nasjonsbyggingen som mange av de frigjorte koloniene måtte gi seg i kast med. De erfarte det samme som mange europeiske nasjoner og nasjonalstater hadde gjort på 1800-tallet, at det ikke bare var nok å frigjøre seg og oppnå selvstendighet utad. • Det var nødvendig å styrke nasjonalfølelsen innenfor de nye statene for å få nasjon og stat til å henge bedre sammen. • I mange frigjorte kolonier var dette en vanskelig oppgave ettersom de nye statene gjerne omfattet forskjellige etniske grupper eller nasjoner. Mange av dem strever fortsatt med oppgaven.